Jeg sitter på toget, leser, skriver, lytter, ser ut av vinduet, fjorder, fjell, en tunell eller to. Tunell. Tunfisk.
I London spiser jeg en toast med tunfisksalat. A spør meg om hva som er greia med at jeg liker tunfisk fra boks. Om jeg ikke vet at den er ihjelkokt ombord i båten og at det er helt sykt hvordan det er mulig å ødelegge en god fisk.
Forøvrig leste jeg en særdeles kritisk artikkel på Morgenbladets nettsider om Ole Robert Sundes forfatterskap, om hvordan han ikke kan norsk og er lat og .... ja, jeg husker ikke detaljene, men jeg forsto litt hva artikkelforfatteren mente – og han var innom ting som ligner på mine uttalelser om “idiosynkratiker”.
I London så jeg tre filmer på kino: Phantom Thread, Three Billboards in Ebbing..., og The Post. I den siste setningen brukte jeg Oxford-komma. A gjør meg oppmerksom på det. Jeg har egentlig aldri reflektert over et slikt komma, men jeg husker jeg var overdrevent interessert i semikolon for noen år siden. Kolon er i det hele tatt et interessant symbol og hva har det egentlig med tarmen å gjøre?
Jeg leste ut den siste boken til Niels Fredrik Dahl på flyet, “Mor om natten”. Det er hans siste bok, men den er kanskje ikke så ny lenger. Jeg vet ikke.
Jeg må skrive noe.
Jeg får lyst til å skrive noe om Daniel Day Lewis, noe om method acting, om min første sjef og hva han sa om method acting, men jeg sparer det itl en annen gang.
Jeg er litt kvalm, fordi dette er det fjerde avsnittet som starter med meg – eller: jeg. Og litt kvalm fordi jeg har drukket en kopp kaffe og spist to sjokolader jeg ikke hadde lyst på.
Foran meg sitter en fyr og programmerer. Det er sannsynligvis mer innbringende enn å sitte her og skrive. Før jeg tok ut laptopen fra sekken, tenkte jeg at jeg skulle skrive noe stort. Nå angrer jeg.
I utgangspunktet kunne jeg sikkert ha brukt resten av livet mitt i en kinosal.
I løpet av uken skal jeg gå på biblioteket og finne Stig Aasvik-boken. Vet ikke om bindestreken er på sin plass. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte et omslag til laptopen min i London – det var liksom en plan. Kjøpte i stedet en Amazon Echo, en genser, tre par sokker, tre boksere og noen bøker. Kjøp. Kjøp. Kjøp.
Leste en artikkel om Christel Alsos, at hun har fått seg kjæreste og at det var godt for henne, liksom vel fortjent, etter to vanskelige brudd (til sammen – i livet). Hører på hennes debut-album nå. Hun har fin stemme.
Dette blir bare for dumt, men jeg skriver det likevel. For å publisere må laptopen kobles til mobilen – akkurat nå er det dårlig dekning. Jeg aner ikke hva som skjer hvis jeg ikke får lagret dette. Blir det borte da? Kjenner ikke denne tjenesten godt nok.
Savner Journalspace.