Oppsummert: På toget. På flybussen. På flyplassen.
Jada, det er 2018, og det er lenge siden jeg tok min første kaffe på en Starbucks, men herregud hva er greia med navnet mitt (jeg er eneste kunde), og hvorfor er kaffen så besk?
Uansett: på toget hører jeg på utdelingen av P2-lytternes romanpris. (Spoiler-alert) Ole Robert Sunde er vinneren. “Penelope er syk”. Interessant forfatter, jeg tror egentlig ikke jeg har lest så mye av ham. Jeg henger meg opp i en del av det han sier, men særlig legger jeg merke til setningen som programlederen også stopper ved. Han sier: “Jeg er en idiosynkratiker” (hvis jeg hører riktig, han mumler litt). Programlederen stopper ham. Hva mener han? “Jeg er et følelsesmenneske”, svarer han.
Idiosynkrasi er ifølge Norsk Ordbok et adjektiv der den første betydningen er “som gjelder idiosynkrasi”, andre betydning er “særskilt for et individ”, altså noe enestående ved en person, som for eksempel at konen til Sean (Will Hunting sin psykolog, spilt av Robin Williams i “Good Will Hunting”) fiser når hun sover.
*** “Yeah, She's been dead two years and that's the shit I remember wonderful stuff these are the things I miss the most these idiosyncrasies that only I know that's what made her my wife and she had the goods on me too she knew all my peccadillos people call these things imperfections that's the good stuff that's what intimacy is all about the only way you find that out is giving it a shot.” ***
Ifølge anmeldere skriver Ole Robert Sunde lange setninger. Ikke i den siste boken. Han liker å snuble når han leser, og derfor vil han også skrive slik, sier han. Han er en idiosynkratiker. Hvis man i det hele tatt kan være noe slikt, så er vi vel alle det. Alle har vi jo våre særegenheter?
Det er ikke noe poeng å henge seg opp i det. Jeg lar det ligge. Jeg skal lese Ole Robert Sunde ved anledning. Jeg skal skrive roman ved anledning. Men først skal jeg reise til London.
Setter fra meg kaffen (ikke drukket opp), takker for meg, går til gaten for å boarde. Sammenblandingen av engelske ord i den norske setningen minner meg til slutt om noe Sunde sier i intervjuet sitt, han kan kjøkkenengelsk, fordi far var engelsk og hjemme kunne moren for eksempel si: Robert, go ut med the trash.
Happy groundhog day, forresten.