Hos frisøren klippes jeg. Jeg klipper meg. Jeg klipper håret hos frisøren. Hun klipper håret mitt. Frisøren, altså.
Det er tidlig på morgenen og jeg er første kunde. Etterpå går jeg ut i den friske luften, jeg vandrer litt gatelangs, skjønt ikke særlig langt, for det er ikke så langt å gå i denne lille bygden jeg bor i. Ettersom bokhandelen nettopp har åpnet og det ser veldig tomt ut der inne, tar jeg sjansen.
Jeg ser på de nye bøkene. De fleste koster flesk og jeg vil aldri komme til å lese de. Jeg får lyst til å spørre om en bok som jeg har tenkt at jeg skal lese, men som jeg ikke kan se blant bøkene på bordet.
Bokhandleren ser på meg. Jeg spør om den siste boken til Niels Fredrik Dahl. Selv husker jeg ikke hva den heter, men at den handler om en mor. “Mor om natten”, sier han. Han må gå på bakrommet og lete litt.
Mens han leter ser jeg på andre bøker. Jeg finner en bok som heter “Oslos ordfører” av Stig Aasvik. Jeg leste den forrige boken hans – “Lofotveggen” – og har lest noe annet av ham også, blant annet den om den elektriske elefanten. Jeg likte veldig godt den siste Aasvik boken jeg leste. Den lånte jeg på biblioteket her i bygden. Da tenkte jeg at Aasvik var min hemmelige forfatter, som ingen andre skal lese. På bakgrunn av dette kjøper jeg ikke “Oslos ordfører”, fordi jeg tenker at jeg kan finne den på biblioteket.
Bokhandleren kommer tilbake med boken. Jeg betaler og får en pose på kjøpet.
Litt senere på dagen er jeg på biblioteket. Først leter jeg etter Aasvik-boken, men finner den ikke. Jeg kryper til korset og spør bibliotekaren. Hun er kjent med Aasvik, noe som først skuffer meg litt (han er min hemmelighet), men så imponerer det meg litt, før det til slutt ikke påvirker meg i det hele tatt – hun er tross alt bibliotekar. Hun forteller at boken ikke er kommet inn, men kommer kanskje i løpet av en måned. Hun sier hun har lest anmeldelser av den, noe jeg selv ikke har.
Hjemme sjekker jeg Morgenbladet og en annen avis og en til. Jeg finner ingen anmeldelser. Med vilje Googler jeg ikke.
Jeg setter “Mor om natten” inn i bokhyllen. På kjøkkenet står oppvasken og venter. Jeg setter på en podcast (P2-lytternes romanpris) og av alle bøkene de nevner har jeg bare hatt litt lyst til å lese den ene (“Brage” av J. Kjærstad), men den stemmer de etter hvert ut. Mens de snakker om en uengasjerende bok tenker jeg på en tidligere vinner av P2-lytternes romanpris, nemlig “Mengele Zoo” av Gert Nygårdshaug. Jeg lurer på om det finnes opptak av juryens diskusjon den gangen, eller om programmet var lagt opp annerledes den gang da. Det var i 1989. Mye som skjedde det året, egentlig.
Jeg skrur på oppvaskmaskinen og roes ned av duringen. Sitter på kjøkkenet mens jeg ser ut av vinduet og tenker at dette på ingen måte er utsikten til paradiset, men jeg bor her – og det får vel være greit.